Hva er demens

Demens kommer av at en har fått en sykdom i hjernen som gjør at en ikke tenker, husker og forstår like godt som før.

I de aller fleste tilfeller vil demens utvikle seg gradvis over mange år, men det er store forskjeller fra person til person. Det er ingen som på forhånd sikkert kan si hvordan sykdommen vil utvikle seg.

Det er ingen medisiner som kan gjøre at personer med demens blir friske, men det finnes legemidler som i noen tilfeller kan bremse sykdommen i et par års tid.

De fleste med demens er gamle, men også yngre personer kan få sykdommen. I Norge er det sannsynligvis 80 000 personer som har demens. Det er omtrent 7 000 som er under 70 år. Mange av disse har tenåringer som fortsatt bor hjemme.

AldringOgHelse_Fredrik_Main.00_00_56_01.Still023

Er det mange ulike typer demens?

Demens er en samlebetegnelse for mange sykdommer i hjernen. Under «paraplyen» demens finnes det over 50 sykdommer. De viktigste er Demens ved Alzheimers sykdom, Vaskulær demens, Pannelappdemens og Demens med lewylegemer.

Demens ved Alzheimers sykdom er den vanligste formen. Ved denne typen demens er det spesielt de hjernecellene som vi trenger for å huske som blir tidlig skadet. Alzheimer utvikler seg langsomt over mange år. Selv om de som får Alzheimer sliter med hukommelsen, vil de fleste i tidlig fase av sykdommen selv forstå at de er syke.
Vaskulær demens skyldes at transporten av blod til deler av hjernen stopper opp. Årsaken vil som oftest være hjerneslag. Hjerneslag kan skyldes hjerneinfarkter som oppstår som følge av en blodpropp eller at det er en blødning i hjernen fordi en blodåre brister.
Pannelappdemens skyldes skader foran i hjernen. Det er disse delene av hjernen vi bruker for å kunne planlegge og å styre tanker og impulser. Pannelappdemens fører til at en endrer seg i væremåte og personlighet. En kan bli mer uforsiktig med penger, ikke så nøye med utseende og hygiene, og en kan bryte vanlige normer og regler. De som har pannelappdemens forstår som regel ikke at de er syke.
Demens med lewylegemer opptrer som oftest hos personer mellom 60 og 80 år og i noen få tilfeller også i enda yngre alder. Sykdommen skyldes at hjerneceller slutter å fungere fordi det dannes klumper av protein (lewylegemer) inne i hjernecellene som gjør at disse cellene blir skadet.

demens_paraply

Hva skjer når en har demens?

Det som er vanligst når noen får demens, er at en ikke husker så godt som før. Det blir vanskeligere å komme på hva som skjedde for noen timer eller dager siden, mens det er lettere å huske det som hendte mange år tilbake.

Mange med demens har problemer med å uttrykke seg og finne de riktige ordene. Det er vanskelig å huske navn på kjente personer og steder. Fordi hukommelsen ikke er så bra som tidligere, kan ofte de samme historiene bli fortalt mange ganger.

Samtidig er det slik at det som en alltid har kunnet godt og likt å drive med, huskes best og lengst.

I dagliglivet merkes demens ved at det blir vanskeligere å gjøre praktiske ting som å betale regninger, å holde det rent og ryddig på kjøkken eller å lære seg å bruke en ny vaskemaskin eller mobiltelefon. Det blir etterhvert problemer med å håndtere redskaper som å bruke en skrutrekker eller et kjøkkenredskap. Mange vil merke dette selv og reagere på at hjernen ikke fungerer som før. Noen kan da bli urolige, engstelige eller lei seg.

Lenger ut i sykdommen vil de fleste bli mer passive og initiativløse. Mange vil ha behov for å få hjelp til å lage mat og til å ta medisiner. Noen kan bli utålmodige og irritable og det er ikke uvanlig at enkelte kan bli urolige og redde når kvelden og mørket kommer.

For noen som gjerne har hatt demens i mange år kan det skje store endringer i væremåte og personlighet som at en blir mistenksom eller noen ganger se mennesker og dyr som ikke er tilstede (synshallusinasjoner). Når dette skjer er det spesielt viktig å huske at slike endringer skyldes sykdommen i hjernen. Alle mennesker som får demens, uavhengig av hvem vi er og har vært, kan miste herredømmet over tanker og følelser.

Er demens arvelig?

Kan også du få demens når du blir like gammel som din mamma eller pappa som nå har demens?

Svaret på det spørsmålet er – sannsynligvis ikke.

I noen få familier kan flere familiemedlemmer fra generasjon til generasjon få demens før de blir pensjonister. Men i de aller fleste tilfellene når noen får demens før de er blitt gamle, er det – og blir det – et enkeltstående tilfelle i familien.

Hva er normale reaksjoner?

Når en av foreldrene gjør «rare» ting, glemmer avtaler eller sier noe som ikke er riktig, er det naturlig å bli skuffet, sint, lei seg eller flau.

Ungdom som alle andre, liker ikke å skille seg ut. Det er naturlig at du kan bli brydd og forlegen om en av foreldrene dine oppfører seg annerledes ute og bryter med vanlig sosiale omgangsformer og normer sammen med andre mennesker.

Det kan være at du kan bli skuffet og lei deg for at mamma eller pappa virker uinteressert i det du holder på med eller ikke blir glade når du forteller om noe du har lykkes med på skolen eller på fotballbanen. Dette betyr ikke at mamma eller pappa ikke lenger bryr seg om deg. Det har å gjøre med at demenssykdommen fører til at en blir mer passiv, tiltaksløs og ikke lenger greier å følge med og forstå.

Noen ungdommer forteller at de opplever skyld og har dårlig samvittighet fordi de føler at de ikke stiller nok opp. Det er også lett å tenke at du har gjort eller sagt noe som kan forverre sykdommen. Da er det viktig å huske på at forandringene som finner sted skyldes sykdommen og ikke deg. Verken du eller noen andre kan gjøre mamma eller pappa frisk.

Husk også at ingen reagerer likt på å ha en mamma eller pappa med demens. Det kan være store forskjeller i hvordan du og dine søsken reagerer. Det er ingen måte å være på som er riktig eller gal.

Det som er viktigst er å si til deg selv at det jeg tenker, gjør og føler er normale reaksjoner og riktig for meg i den situasjonen som jeg nå befinner meg i.

AldringOgHelse_Fredrik_Main.00_00_27_24.Still019

Hva kan jeg gjøre?

Det viktigste er at du fortsetter å drive med de aktivitetene som du har pleid å holde på med. Det kan være å gå på ballett, spille fotball og være sammen med vennene dine. Fortsett med det! Foreldrene dine vil at du skal trives hjemme og på skolen og at du driver med det du liker å holde på med. Husk at din mamma eller pappa som nå er syk, ville ha ønsket at du levde et vanlig ungdomsliv om han eller hun fortsatt hadde vært frisk.

Det er bra at du sammen med den av foreldrene dine som har demens, fortsetter å gjøre det dere har pleid å gjøre. Det kan være gå på tur, kino eller teater, lage mat sammen, dra ut på shopping, gå på fotballkamp eller se på fotoalbum og familiefilmer. Dere kan spille musikk og synge sammen. Stimulering av hjernen og fysisk aktivitet bidrar til økt velvære og trivsel.

Du kan fortelle om det som skjer på skolen og om ting du har gjort eller vært med på i løpet av dagen. Husk at selv om mamma eller pappa i morgen kan ha glemt det dere snakker om og gjør i dag, er det viktigste at dere her og nå har det fint og hyggelig sammen.

Om du har en yngre søster eller bror som spør deg om hvorfor mamma eller pappa har forandret seg, kan ofte det beste være å si det som det er. Du kan si at pappa har en skade eller sykdom i hjernen som gjør at han glemmer.

Noen å snakke med?

Det er ikke lett å være alene med usikkerhet, bekymringer og spørsmål som du ikke har svar på. Da er det viktig at du har noen voksne å snakke med som du stoler på. Det kan være en i familien din, læreren din eller helsesøster på skolen.

Snakk også gjerne med vennene dine om hvordan du har det. Når du deler vanskelige og slitsomme tanker med andre blir alt gjerne mye lettere.

Men selv om det er viktig ikke å være alene med tanker og følelser som du har, er det også viktig at du vurderer og bestemmer når, hvor og hvem du snakker med.

AldringOgHelse_Fredrik_Main.00_01_05_19.Still014

Skrevet av Per Kristian Haugen, seniorforsker og spesialist i klinisk gerontopsykologi ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Dersom du lurer på noe eller har noen spørsmål om demens kan du ta kontakt med:
Inger Molvik: inger.molvik@aldringoghelse.no
Celine Haaland-Johansen: celine.h.johansen@aldringoghelse.no